Kvitsøy hummermuseum

Hummermuseet er lokalisert i et sjøhus bygd under hummerens storhetstid på Kvitsøy, nærmere bestemt på Grøningen vest på Kvitsøy.

Hummermuseet ble åpnet av Hans Majestet Kong Harald i 2001. Etter den tid har museet blitt videreutviklet, og Ryfylkemuseet har sammen med museets venneforening og kommunen bygget opp tre flotte utstillinger. I 2013 åpnet et helt nyrehabilitert hummermuseum etter brannen i 2011.

I dag viser museet tre utstillinger, «Båten og motoren», «Hummer –fra teine til sølvfat» og «Året rundt på fiske». Utstillingene har utgangspunkt i hummerhistorien, men med all fiske og annen tilknyttet næring. Dette viser spesielt igjen i tredje etasje som har båtbygging, landbruk, hermetikk, sjøhus og fiskerhjem. Hummermuseet fremstår som et tydelig og relevant museum som har våget å satse på en utvalgt hovedtematikk.

Hummermuseet med klekkeriet og fiskemottaket har planlagt videreutvikling innenfor tema marinemaler Lauritz Haaland og fyr og los. Fiskemottaket formidles også gjennom bygningen. For klekkeriet er planlagt utvikling formidling av klekkeriets og forskings funn gjort tilgjengelig for allmennheten og spesielt barn.

Les mer på Ryfylkemuseet sine nettsider her.

Kvitsøy kirke

Kvitsøy kirke antas å være påbegynt før 1591, men stod ferdig med altertavle og prekestol ca. 1620. Den har endret noe form og utseende etter dette.

Den nye kirken på Kvitsøy ble først omtalt som Nøstvold kirke og er nevnt i Stavangers geistlige jordbok i 1591 hvor den står oppført som en av kirkene som det ble betalt skatt til. Kvitsøy kirke ble bygget som en vanlig langkirke i laftet rundtømmer med et kor. Det er ikke så mye vi vet om hvordan kirken opprinnelig så ut, men kirken ble bygget med et frittstående klokketårn og hadde bordtekt tak.

Kvitsøy kirke har vært gjennom flere runder med restaurering og vedlikehold.

I 1841 var kvitsøy kirke i veldig dårlig stand og det ble utført restaureringsarbeid på kirken i tillegg til at kirken ble ytterligere utvidet mot vest for å få plass til flere benkerader. Tilbygget ble bygget ut til sidene slik at grunnarealene ble seende ut som et liggende kors, en såkalt korskirke. Over denne utbygde delen ble det bygget på et galleri med flere sitteplasser. Det ble også bygget ut et lite våpenrom på vestsiden som ble kirkens nye inngang. Arbeidet med utbygging ble foretatt etter slottsintendant Linstows tegninger fra 1839. Linstow hadde nylig studert i Tyskland og brakte med seg hjem sveitserstilen gjennom sine arkitekttegninger. Kvitsøy kirke var Linstows første arbeid i hjemlandet og er derfor et av de tidligste spor av sveitserstil man finner i Norge.

Kirken er fredet både med interiør og eksteriør etter kulturminneloven. I 2017 startet et større rehabiliteringsprosjekt på kirkebygget som omfatter store deler av kirkebygget og som skal gjennomføres i flere trinn over en tidsperiode på ca. 10 år.

Kvitsøy fyr

Kvitsøy fyr ble bygget i 1829. Den gang var det 18 meter høyt med kullbluss på toppen. I 1859 ble tårnet forhøyet med ytterligere 7 m og utstyrt med oljefyrt fyrbluss samt et linsesystem. Toppen av fyret er nå 45 m over havflaten. I 1938 ble fyret elektrifisert, og i 1969 automatisert. Fyret er fredet.

Kvitsøy fyr har imidlertid en historie tilbake til år 1700. Da satte Henrich Petersen opp et såkalt vippefyr i Ydstebøhavn. Fyret bestod av en mast som hadde påmontert en tverrvippe. I enden av den var det festet en «ildpanne» som ble fylt med brennende kull og som oppheist hang 6 m over bakken.

I 2005 kom en modell av vippefyret på plass ved siden av det det eksisterende fyret, og ble innviet med en flott markering som Kvitsøys tusenårsplass.

En tursti leder opp til fyret fra Ydstebøhavn og går videre ut til havet i vest.

Steinkorset og St. Clemens kirkeruin

På turstien på vei ut til Steinkorset kan du også se konturene av en gammel kirkeruin, trolig fra 1100 tallet.

Steinkorset ved Leiasundet rager nesten 4 m over bakken, og er Kvitsøys mest kjente fortidsminne. Korset er lett synlig fra skipsleia og har opp gjennom tidene vært et viktig seilingsmerke og hatt funksjon som havnekors.

Ingen vet med sikkerhet når korset ble satt opp, men en tror det er minst 1000 år gammelt. Engelske misjonærer kan ha reist korset allerede på 900-tallet. Snorre forteller i Snorresagaen at Erling Skjalgsson og Olav Haraldsson gjorde et forlik på Kvitsøy i 1016. Mest sansynlig ble dette inngått ved Steinkorset. I boken Kvitsøy Gard og slekt står det at korset ble fraktet fra Hyllestad i Sogn, der det ble laget.

I 1208 ble det på nytt inngått et forlik på Kvitsøy. Denne gang mellom birkebeinerne og baglerne. Det antas at steinkorset ble et naturlig samlingssted for forlik også denne gang. Forliket førte til en lengre periode med fred i Norge etter flere år med uro.

Det finnes en rekke store steinkors langs kysten av vestlandet. Steinkorsene har alle stått her i rundt 1000 år, som vitnemål om den første kristningstiden i Norge. Om lag halvpartene av disse steinkorsene er lagd på Hyllestad, der det er dokumentert kvernsteinshogging fra 700-tallet.

Det var vanlig praksis å reise kors der man skulle bygge en kirke. Ettersom at St. Clemens kirkeruin ligger kun 200 meter fra steinkorset er det naturlig å se steinkorset og kirkeruinene i en sammenheng.

Kirken var viet til sjømennenes helgen, St. Clements, og regnes som den første sjømannskirken i landet. St. Clemens kirken er nevnt i et pavebrev til Munkeliv kloster i Bergen i 1146 hvor Kvitsøy på den tiden gikk under navnet Aumar. Men det antas at kirken ble oppført noe før dette.

Kirken ble bygget i stein og var en nokså liten kirke med en noe skjev kvadratisk grunnform med et kor formet som en halvsirkel.

I 1240 vet vi at Håkon Håkonsson passerte Kvitsøy med sin flåte og hørte messe her. Antakelig fra St. Clemens kirken.

Ruinene etter St. Clemens kirken er i dag mindre synlige. Døpefonten som står i Kvitsøy kirke er den originale døpefonten fra St. Clemens kirke og er et godt bevart kulturminne som sammen med steinkorset og St. Clemens kirkeruin representerer den tidlige kristningstiden i Norge.

Trafikksentralen

På høyden nær Kvitsøy fyr hvor losene gjennom generasjoner har speidet etter skip, ligger Kvitsøy Trafikksentral, elegant med sitt skiferbelagte ytre. Kvitsøy Trafikksentral er den fjerde i rekken, etter Horten, Brevik og Fedje.

Trafikksentralen ble bygget i 2003 av Kystverket. Det står sentralt plassert på Kvitsøy like nedfor Kvitsøy fyr. Jarmund/Vignæs Arktiekter har utformet bygget til å ligne styrhuset på et skip med overvåkning oppe i «styrhuset». Utformingen av bygget sammen med materialvalget i grå skiferfliser gjør at det blir en naturlig del av eksisterende bebyggelse, terreng og natur. Kystverket ble tildelt Kvitsøy kommunes byggeskikkpris i 2014 for bygget. Det er et flott signalbygg og landemerke som representerer Kvitsøy`s lange tradisjoner med lostjeneste og senere sjøtrafikksentraltjeneste.

I tilknytning til trafikksentralene er det bygget ut et nettverk av radarer som kan overvåke båter langt unna selve sentralene. Trafikksentralen på Kvitsøy dekker området fra Bømlafjorden i nord til Jærens rev i sør.

Hovedoppgaven er knyttet til sikkerhet i forbindelse med utskipning fra gassterminalen på Kårstø, i tillegg til generell overvåkning av kysttrafikken i et område med relativt stor trafikktetthet.

Det er mange år siden Kvitsøy hadde egen losbåt, men dirigering og administrasjon av losbåtene i Tananger og på Karmøy foregår nå fra trafikksentralen på Kvitsøy.

Arkitekten til Trafikksentralen har tatt utgangspunkt i styrhuset på en ferje, så på «øvre dekk» kan du nyte utsikten av øya og langt utover.

På denne utsiktsplattformen er det både benker og en egen digital infotavle. Her kan man ta en pust i bakken mens man nyter utsikten. På infotavlen kan man lese mer om blant annet Kvitsøy trafikksentral og losformidling, serverdighetene på Kvitsøy, værmeldingen, finne rutetidene til ferja og finne oversikt over turløypene på øya.

Turområder

Turstier med GPS spor:

Sandrenna og Grøningstranden

Kvitsøy har mange lune viker for både nistespising, soling og bading, men de to områdene som er regulert til friområde er Sandrenna og Grøningen. På begge disse stedene finner du grill, gapahuk, badestrand og toaletter som holder åpent i sesongen.

Turstien Vest

Helt vest på Kvitsøy finner du en turstien vest på Kvitsøy som går fra Håland og til fyret.

Her får du se og oppleve røft kystlandskap med bølger og skjær. Turen går over beitemarker med mange gjerdeklyvere, så hold deg til stien som er merket. Her finner du også gamle bunkere fra krigens dager, fra når Tyskland okkuperte Kvitsøy under andre verdenskrig, nå mest brukt av sauene.

Ved veldig dårlig vær anbefales ikke denne turen.

Kyststien

Kyststien går fra Sandrenna til Naustvollvågen, og starter ikke langt fra ferjekaien.

På veien passerer en nye sjøhus, og ser noen av de eldre. Sjøhusene ble i første rekke bygget av fiskere og bønder, og fungerte som fiskernes driftsbygning, verksted og lager – og som samlingspunkt.

Turstien på Krossøy

Helt aust på Kvitsøy finner en turstien som tar deg med ut til steinkorset og ruinen etter St. Clements-kirken. Turstien starter innerst i Leiasundet og fortsetter over en gjerdeklyver og inn på beitemark. På turstien vandrer du sammen med sauene, så ta hensyn til at du går i maten deres.

Turstien Langøy

På Langøy aust på Kvitsøy finner du turstien som går nedom sjøen og over beitemark. Her finner du også bord og benker langs stien.

Skikk og bruk for turgåere

Ta godt vare på naturen og de du har rundt deg.

Vis respekt for ferdselsforbud over dyrket mark – og husdyr på beite.

Følg oppmerket sti og husk båndtvang hele året.

Så ønsker vi alle en god tur!

Sykkelturer

Kvitsøy er godt egnet for sykkelturer, ikke minst for småbarnsfamilier – små avstander, få bakker og flott natur!

  • Besøk fyret eller hummermuseet
  • Legg turen til en av de mange bunkerene etter 2. verdenskrig
  • Nyt strandlivet i Sandrenna eller på Grøningen
  • Se Kvitsøy fra utsiktsplatået på Kvitsøy Trafikksentral

Brosjyre og kart

I brosjyren «Tur med kultur» finner du godt kart og informasjon om øya, kulturminnene, severdigheter og turstier. Brosjyren finner du også på kommunehuset som ligger på Meling.

Tur med kultur på Kvitsøy